Header image

Velkommen til aussiene Svipp og Sejer sin hjemmeside

 

Navn: Skogstrollets 8. Google (Svipp)
Født: 27. januar 2006
Reg. nr.: 02302/2006
Oppdretter: Trine Krøtøy Sand, Skogstrollets kennel, Biri
Farge: red merl, et blått (venstre) og et brunt øye (høyre)
Øyne: UA (mars 2006)
Tenner: underbitt, fullt tannsett
HD: A
AA: fri
Hale: lang
Høyde: 60,5 cm
Vekt: 29,3 kg

Stamtavle

Søsken

Resultater 2006/07

Resultater 2008

Jeg hentet Svipp hos Trine på Skogstrollets kennel på Biri 24. mars 2006. Da hadde jeg allerede vært oppe og valgt ham ut da han var tre uker, samt besøkt ham da han var seks uker. Det var aldri noen tvil om hvilken av valpene jeg ville velge. Et valg tatt med hjertet, kan man vel si ;-)

Vi tok bronsemerket 30. november 2006, og vi har startet i klasse I seks ganger i av 2007, med en førstepremie som beste resultat fra et uoffisielt stevne. Se under resultater.

Det er på høy tid med litt ny omtale av Svipp! Nå er han to år og fire måneder gammel og har blitt en stor aussie på hele 60,5 cm og i underkant av 30 kilo.

Først og fremst er Svipp fremdeles den utrolig snille og glade hunden han har vært hele tiden. Han liker fortsatt alle, og alle liker ham. Jeg har til gode å møte det mennesket, voksen eller barn, eller hund, tispe eller hannhund, som Svipp ikke liker.

Treningsmessig har vi hatt en lang pause i vinter og vår, og ettersom det ikke har sett ut til å øke Svipps lyst til å jobbe, har jeg valgt å førtidspensjonere ham ;-) Ikke noe lett valg, for man vil jo gjerne få det til, men etter mange funderinger frem og tilbake, fant jeg ut at det var det riktige for oss. Hva som er årsaken til at vi ikke får det til, har jeg selvfølgelig også grublet over? Er jeg en dårlig hundefører? Er Svipp en for dårlig hund? Har vi for dårlig kjemi? Jeg har ikke kommet frem til noe svar, men det har vært godt å få bekreftet fra mange flinke folk at Svipp ikke er verdens enkleste hund å trene. I tillegg har han selvfølgelig måttet svi for min manglende kunnskap. Dersom jeg hadde fått ham i dag, hadde jeg naturligvis gjort mye annerledes – blant annet latt ham ta mer initiativ i treningen, ikke forsterke hans naturligs passivitet, noe jeg nok dessverre har gjort en god del. Svipp og jeg er nok heller ingen treningsmessig ”match made in heaven”, til det er nok han litt for myk og jeg litt for temperamentsfull. Selv om jeg mange ganger har vært frustrert over manglende fremgang og resultater, er veldig glad for at jeg har fått trene Svipp. Han har blant annet lært meg mye om å motivere hund.

Nå har Svipp vært ute av treningen i flere måneder og nyter det gode liv. Alle kommandoer er glemt, og han nyter å løpe på tur og slappe av.

I april startet Svipp som ergoterapeutassistent på Ammerudlunden sykehjem. Der jobber han sammen med ergoterapeut Cathrine to dager i uken. Svipp har vist seg å ha god arbeidsmoral ”after all” og stortrives i jobben på sykehjemmet der han har blitt en favoritt blant beboerne. Det er koselig å se at han kan glede så mange og at han samtidig får masse oppmerksomhet og kos.

Utenom jobben på sykehjemmet går Svipp flere lange turer i skogen med faren min hver uke. Appelsinen de deler midtveis på turen er høydepunktet.

Det er vel heller tvilsomt om Svipp noensinne vil ta opp igjen trenings- og konkurransekarrieren sin, men det er heller ikke så viktig. Det viktigste er at han har et godt liv der han kan gjøre det han synes er moro.

Svipp er oppkalt etter Svipp i "Alle vi barna i Bakkebygrenda" som Olle reddet fra den slemme skomakeren.