|
22. februar 2009
En sen treningsøkt borte på skolen i Sørkedalen etter at jeg kom hjem i kveld.
Bård kommanderte meg igjennom hele klasse I, og den lille reven var så flink atte! Når jeg skriver dette litt i etterkant, husker jeg ikke alt, men så vidt jeg husker gikk det meste på skinner. Han lå ikke en hel enkeltdekk på to minutter, men ellers var det meste ganske "tävlingsmessig". Godt fornøyd!
21. feburar 2009
Bare en skikkelig tur før jeg dro til Hadeland i dag.
20. februar 2009
I kveld har jeg trent med Nina i parkeringshuset på Domus Athletica. Vi hadde hele underetasjen for oss selv, så det var supert.
Sejer er ikke så flink til å tåle forstyrrelser, særlig ikke i form av én hund, pipedyr etc., og jeg merker at det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når vi støter på sånne utfordringer som vi burde ha lagt bak oss for lengst (dersom jeg hadde vært flink nok til å trene på det). Akkurat det med forstyrrelser er litt tricky, for innerst inne synes jeg at Sejer bør tåle dem så lenge han kan øvelsene så godt som han jo kan de enkleste greiene, også blir jeg skuffet og oppgitt når han ikke gjør det - i tillegg til at ikke helt vet hvilken strategi jeg skal bruke på det. I helgen var han jo i det store og det hele veldig konsentrert, så det problemet kom ikke så godt frem da. I dag kunne han nesten ikke gå to meter fvf uten at han falt ut for å se på Nina og Maximus. Det er lett å falle i masegrøfta - sørlig siden jeg synes jeg har ventet ham ut lenge nå. På en måte føles det ikke bra å hele tiden belønne at han kommer tilbake etter at han har tatt seg friheten med å titte bort. På den annen side burde jo jeg jo være mye flinkere til å legge opp treningen slik at han faktisk ikke får muligheten eller blir fristet til å falle ut så ofte.
Nå har vi hatt tre supre treningsdager på rad der alt har gått på skinner - slik det stort sett gjør når det bare er oss to. Merker at det er vanskelig å holde humøret oppe når jeg må gå tilbake til scratch hele tiden. Min grunnleggende motivasjon for å trene på forstyrrelser er rett og slett ikke god nok. Jeg vil at Sejer automatisk skal velge bort alt annet for å få muligheten til å være sammen med meg - uten at jeg må trene på det, haha! Jeg trente jo med forstyrrelser til jeg ble blå i ansiktet med Svipp, og det hadde jo overhodet ingen effekt ;-)
Ellers er det en god nyhet at ny hjemmeside er på gang - forandring fryder!
For de som lurer, dropper jeg Bø i morgen og drar på hyttetur med noen venninner i stedet. Dessuten nektet handleren min (Bård) å stille Sejer uten at jeg foretok en grundig tassvård først, og det vil jeg jo ikke - jeg liker Sejer au naturel, haha!
Jeg har stjålet dette bildet som Trine hadde lagt ut på sin side:
19. februar 2009
Vi har trent i kveld også og Sejer er så flink, så flink! Innkalling, bli sittende, bli liggende, fvf, dekk fra holdt og stå under marsj.
Sejer har vanligvis raske klasedekker, men dag var de bare helt sinnsykt raske - moro, synes jeg :D Innkallingene er veldig raske også nå - og med på kjøpet har jeg fått en støting av en annen verden, haha!
Her er forresten litt av søndagens apportøkt (før batteriet gikk).
18. februar 2009
Svipp har vært på jobb på Ammerudlunden i dag :-)
Finfin liten trening i Sørkedalen i kveld. Innkalling, fri ved foten og stå under marsj - pluss noen veldig frivillige kaosavstander - Sejer er så søt når han bytter mellom dekk, sitt og stå det forteste han kan mens halen går i hundre, så da må jeg jo bare belønne litt av det ;-) Han har veldig mye bakdrift, så jeg belønner i alle fall ikke fremdrift, hehe ... Jeg har holdt på litt med helt om-vendingene inne de siste par dagene, og det har gitt gode resultater, for de var perfekte i dag.
Innkallingene var superraske i dag, så der er det i ferd med å skje noe. Supert! Veldig fornøyd med verdens beste rev!
17. februar 2009
I kveld har jeg vært og trent med Lene og Marthe på Veterinærhøyskolen. Kjempefine forhold og kjempegod hund :D
Vi trente på fri ved foten, innkalling og avstand, og alt fungerte bra. Sejer fikk også ligge en veldig kort fellesdekk med Emma og Chiva. Nå skal jeg forsøke å være flink og sette inn støtet på den øvelsen ettersom det er definitivt er den som har vært prioritert minst.
Les om Svipp på jobb her.
16. februar 2009
Fridag for Sejer.
15. februar 2009
I dag valgte jeg å bruke førsteøkten på apport. Jeg har i grunnen akkurat samme problem som på innkalling: en øvelse som satt superfint i høst, har falt fra hverandre. Kort fortalt kjører vi samme taktikk her. Vi støtter masse fra opptak og på vei inn, og det så ut til å fungere bra. Heidi mener at Sejer har fått en for vanskelig jobb med å gjøre meg fornøyd, og at det har gått utover motivasjonen på øvelsen. Video av det meste av økten kan ses her.
Siste økt valgte jeg å kjøre flere hele øvelser på rad for at Heidi skulle få et bilde av hvor det brister.
Sejer gikk først en evig lang (kjentes i alle fall slik ut for meg ;)) fri ved foten under kommando av Øystein (og rett skal være rett: han gikk en riktig fin fvf!). Og ettersom det er både lineføring og fri ved foten i klasse I, ville Heidi at jeg skulle gå en liten en til. Allerede etter få meter syntes jeg at Sejer var litt for langt bak, og da ble jeg vel akkurat så oppgitt og skuffet og sint som jeg kan bli når jeg kjenner at ting ikke blir helt som jeg ønsker meg. Jeg brøt bare, men Heidi mente at hun kjente min frustrasjon helt bort til der hvor hun satt, og det var mer enn tydelig at Sejer også kjente det. Da jeg skulle starte igjen, ville han ikke bli med en gang fra utgangsstilling, og det forstår jeg jo for så vidt godt at han ikke ville – jeg var neppe trivelig selskap. Vi fikk nå løst det opp ok, og jeg fortsatt med et par øvelser til før vi avsluttet.
Min utfordring ble imidlertid veldig tydelig, og det er at jeg ikke er noe flink til å takle at ting ikke alltid går på skinner. Jeg er veldig flink til å legge opp treningen slik at det blir lite feil, og med en gang noen andre tar over kommandoen, og jeg ikke har styringen, kan det jo bli feil, og da blir jeg skuffet og sint – noe Sejer naturligvis tar seg nær av, selv om det for en stor del er meg selv jeg her skuffet over. Når det først har hendt, klarer jeg ikke belønne helhjertet, og jeg har derfor vanskelig for å hente ham opp igjen.
Det var ikke moro da det hendte, men det var i grunnen veldig fint at Heidi fikk se det. Hun mente at usikkerheten har oppstått idet jeg har satt sammen momenter til hele øvelser, og at jeg ikke ennå har funnet noen god måte å takle det på når ting ikke går helt som det skal. Selv om hun til nå har vært enig i at det har vært bra å ikke støtte underveis i øvelsene, mener hun at jeg nå skal trene masse hele øvelser og gi støtte i form av delbelønninger med stemmen underveis, slik at han ikke blir usikker på om han har gjort riktig eller feil.
Heidi mente imidlertid at Sejer viste fin vilje til både å forstå og samarbeide, men at han fort kjenner om jeg er skikkelig fornøyd, eller om jeg bare later som jeg er fornøyd. Jeg kjenner meg selv godt, og vet at jeg har vanskelig for å være fornøyd med noen annet enn 110 % innsats fra ham til enhver tid, og det er ikke egentlig rettferdig.
Nå har jeg en plan, og jeg kjenner meg motivert for å ta skikkelig tak i treningen. Heidi mente det bare var å komme seg ut og starte, så da får jeg se om jeg også gjør det om ikke så altfor lenge.
Jeg er veldig fornøyd med helgen, selv om ikke alt gikk helt på skinner dag nummer to. Jeg er utrolig imponert over Heidi og hennes genuine ønske om å hjelpe oss slik at vi skal lykkes – man blir jo nesten rørt! Maken til engasjert instruktør skal man lete lenge etter.
Jeg synes også at vi har vært en superfin gruppe i helgen, bare hyggelig folk og pigge og glade hunder. Det ser ut til at Sejers halvbror Nix også blir lydighetshund, og det er naturligvis moro – ikke sant, Kjetil?
14. februar 2009
Kurs med Heidi Billkvam i dag. Utrolig bra og lærerik dag - Heidi er fantastisk flink! Her er dagens første økt her. Og her er den andre økten.
Lørdag brukte jeg første økt på fri ved foten. Utfordringen her, er utholdenhet. Jeg er litt for flink til alltid å ligge i forkant av Sejer i treningen, så han får aldri sjansen til å falle ut, og når han en sjelden gang gjør det, har jeg ingen plan for hvordan jeg skal løse det. For meg er det rett og slett en katastrofe om han skulle slumpe til å titte bort et lite sekund, og dersom han gjøre det, faller jeg sammen også. Ond sirkel. Det skal veldig mye til før jeg føler meg riktig riktig fornøyd med foten, og det gjør det vanskelig å strekke den.
Sejer gikk faktisk for det meste veldig bra i dag, men vi klarte å provosere frem feil, det vil jeg ble tvunget til å gå lenger enn jeg normalt ville ha gjort på trening, og da kommer det frem til slutt.
Heidi mente at han titter bort fordi han blir litt usikker på oppgaven, og da er det min oppgave å støtte ham, ved for eksempel å si navnet hans, og rose ham når han er tilbake. Jeg har ikke brukt noe som helst hjelp overhodet i innlæring av fri ved foten, og det er bra at han har så fin forventning når jeg er taus, men Heidi mente at det var viktig at han nå fikk litt støtte for å komme over kneika.
Neste økt fokuserte vi hovedsakelig på innkalling. Som nevnt før, har noe hendt med en før veldig fin øvelse: Sejer har blitt usikker, og kommer ikke når jeg roper eller kommer i dårlig fart. Jeg har valgt å ikke hjelpe ham i det hele tatt her heller, men i dag så vi at det fungerte fint å støtte ham med stemmen i det han reiste seg når jeg ropte navnet hans. Vi fikk fin fart, også når jeg ikke støttet underveis. Det sitter dypt i meg å ikke hjelpe hundene, og det er ikke heller noe Heidi i utgangspunktet gjør, men vi fant ut at han har blitt usikker på øvelsene etter at momentene har blitt satt sammen, og at han trenger støtte for å komme over kneika også her.
Veldig fornøyd med dagen! Jeg synes Sejer fungerte bra, og jeg følte virkelig at jeg fikk hjelp til de tingene vi har problemer med nå. Det kjennes i tillegg veldig bra å gå for en instruktør som kjenner både meg og Sejer så godt som hun gjør.
Her er video av den første økten, og her kan man se den andre økten.
13. februar 2009
I dag har vi hatt teori med Heidi Billkvam hjemme hos oss i Søredalen. Jeg merket at jeg ble inspirert allerede da Heidi kom, så jeg forsto at dette kom til å bli en bra helg!
Jeg har jo hørt det meste av Heidis teori før, men det er aldri feil å få det repetert, og jeg tror litt mer fester seg hos meg for hver gang jeg hører det.
Heidi snakket først om hvor viktig det er at hundene kjenner oss igjen når vi kommer ut og skal konkurrere, men andre ord at vi må bli utrolig bevisste på hva vi gjøre på trening og ta det med oss inn i ringen. Hun mener at det viktigste ikke er om vi er nervøse eller ei, men hvorvidt hundene kjenner oss igjen eller ikke.
Neste punkt på listen var ytre påvirkninger. Heidi snakket om hvor lett det er å bli satt ut av ting som vi ikke har kontroll over. Selv forsøker hun å vri de negative tankene over til noe positivt, og dersom det er vanskelig, kan man i alle fall glede seg over at man får trent på noe man i utgangspunktet synes er vanskelig. Å hisse seg opp over noe man uansett ikke kan kontrollere, går bare ut over en selv – og i verste fall hunden.
Det tredje punktet på listen, var å ta kontroll i ringen. Gå inn i ringen, ta kontroll og konsentrer deg om hunden din. Ikke bli satt ut av en dominant og pratsom dommer, ikke tenk på poeng, men belønn hunden din og stå raskt klar på riktig sted til neste øvelse.
Heidis siste punkt og hjertebarn er belønningssystemet med ”full fest”. Dette har jeg skrevet en del om tidligere, for dette er noen jeg har gjennomført med Sejer siden jeg fikk ham. Heidi mener at den ”fulle festen” gjør at hundene kjenner føreren igjen og at de føler deg dyktige selv om de ikke har fått forsterkeren. Hennes erfaring, er at hundene hennes alltid går bedre på stevne enn på trening, og hun mener at de gjør det i forventning av at forsterkeren kan komme neste gang.
Dette var naturligvis en veldig kort og forenklet oppsummering av kveldens teori, men enkelt er jo i Heidis ånd, så det får holde for nå :-)
12. februar 2009
Fridag for Sejer, mens Svipp har vært skitur med pappa.
11. februar 2009
Nå er det veldig merkbart at det er lysere på ettermiddagen, og når de i tillegg er masse sne, er det så mye lettere å få vært litt mer ute med hundene. Sejer fikk en times tid etter jobb og var fornøyd med det.
I helgen er det kurs med Heidi Billkvam, og det gleder jeg meg naturligvis til. Det blir veldig hyggelig å se henne igjen, og jeg vet jo at jeg kommer til å få mange gode tips på kjøpet, så det blir bra :-)
10. februar 2009
I kveld har jeg vært med og "trent" ved siden av Bårds valpekurs i Frognerparken. Trent i anførselstegn fordi Sejer ikke var trenbar. Han leker fint, men klarer ikke å konsentrere seg om noe annet når det er så mye forstyrrelser.
9. februar 2009
I kveld har Sejer og jeg vært en tur og besøkt Therese og Linn i Sarpsborg, så det har egentlig ikke blitt noe trening. Litt spontane innkallinger (jeg har fått tilbake farten men også støting ut av en annen verden :P).
Svipp har gått skitur med pappa:
8. februar 2009
I dag har vi vært ute og gått på truger! Jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg opplevde så mye sne som det er nå. Dessverre ble det ikke sol som lovet, så bildene ble ikke av super kvalitet, men man får ta det man har:
7. februar 2009
I dag har Sejer og jeg vært på ekspedisjon. I alle fall føltes det slik etter en og en halv times tur med løs sne til midt på låret - utrolig tungt!
Her er kjeden fra kurset på søndag. Masse rusk i alle ledd, men fin attityd :-)
|
